Tre hundre milliarder dollar i KI-gjeld står utenfor regnskapene

Financial Times publiserte søndag en gjennomgang som anslår at de største amerikanske teknologiselskapene bærer rundt 300 milliarder dollar i KI-relatert infrastruktur utenfor sine egne balanser. Konstruksjonen går igjen hos flere av dem: et selskap opprettet for ett formål tar opp lånet og eier anlegget, mens teknologiselskapet garanterer for hva anlegget er verdt når avtalen løper ut. Gjelden havner hos noen andre. Risikoen gjør det bare delvis.

Hva som står i notene til kvartalsrapportene

Alphabets garantier knyttet til leie av datasentre vokste fra 16,9 til 43,8 milliarder dollar på seks måneder, og under to prosent av beløpet er ført i selskapets balanse. Metas anlegg Hyperion i Louisiana, med en prislapp rundt 50 milliarder dollar, er bygget gjennom Delaware-selskapet Beignet Investor, der kapitalforvalteren Blue Owl eier 80 prosent og Meta 20. Bak den konstruksjonen ligger omtrent 28 milliarder dollar i restverdigarantier, som igjen støtter rundt 27 milliarder dollar i lån fra Pimco, BlackRock og Apollo. Broadcom har påtatt seg i underkant av 29 milliarder dollar i eksponering knyttet til brikker som skal til Anthropic. Nvidia har stilt 105 milliarder dollar i garantier knyttet til en SoftBank-utbygging for OpenAI, og Oracle og Amazon bruker varianter av det samme.

Tallene kommer fra selskapenes egne rapporter, men sammenstillingen er Financial Times sin. Ingen tilsynsmyndighet har publisert en tilsvarende oversikt, og ingen av selskapene oppgir en samlet sum for denne typen garantier noe sted. Anslaget på 300 milliarder dollar er derfor et anslag, ikke en revidert størrelse, og det kan flytte seg når neste kvartal legges fram.

BILDENOTAT TIL HECTOR: Motiv til denne seksjonen kan være en serverhall under bygging, gjerne med betong og kabelbruer synlig. Lovlig kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Data_centers (velg en fil med PD, CC BY eller CC BY-SA og ta med påkrevd attribusjon).

Hva en restverdigaranti faktisk forplikter til

En restverdigaranti er et løfte om at et anlegg eller et parti utstyr er verdt minst et bestemt beløp den dagen leieavtalen er over. Blir det verdt mindre, dekker garantisten mellomlegget. Så lenge selskapet ikke eier anlegget, og et tap ikke regnes som sannsynlig, krever ikke regnskapsreglene at hele forpliktelsen føres som gjeld i balansen. Bankfolk beskriver modellen som balanseeffektiv, ifølge Financial Times. Ordet er presist nok: kredittverdigheten blir brukt, forpliktelsen blir stående i en note.

Regnestykket for Oljefondet

Ingen av disse selskapene er fjerne for norske sparere. Oljefondet eide ved siste rapportering rundt 1,3 prosent av Nvidia og i overkant av 1,4 prosent av Broadcom, og ligger på liknende nivåer i flere av de andre navngitte selskapene. Legger man 1,3 prosent til grunn på anslaget på 300 milliarder dollar, svarer den norske andelen til i underkant av fire milliarder dollar, altså rundt 40 milliarder kroner med en dollarkurs på 10,20. Regnestykket er vårt eget, og det hviler på to forutsetninger: at eierandelen ligger nær 1,3 prosent også der den ikke er offentlig oppgitt, og at anslaget fra Financial Times er dekkende. Tallet er dessuten ikke et tap. Det er eksponering som ikke synes i de balansene indeksfondet er bygget på.

Hva som må skje før garantiene utløses

Garantiene forfaller først hvis datasentrene og brikkene er mindre verdt enn forutsatt den dagen avtalene går ut. Forutsetningen bak verdianslagene er at etterspørselen etter regnekraft holder seg oppe i et tiår. Anthropic har bundet seg til 35 milliarder dollar i regnekraft, Nvidia har varslet 70 prosent vekst med fallende margin, og norske Nscale henter penger til utbygging i Narvik før en børsnotering. Alle tre regnestykkene bygger på den samme antakelsen.

Modellen i seg selv er ikke ny. Flyselskaper og rederier har finansiert utstyr gjennom egne selskaper i tiår, og restverdigarantier er et etablert instrument med etablerte regnskapsregler. Det nye er tempoet og størrelsen. Alphabets garantier vokste med nesten 27 milliarder dollar på seks måneder, raskere enn selskapet rekker å endre stort sett noe annet i balansen. Tallene står i selskapenes egne kvartalsnoter. De har stått der hele tiden.