Naboene stoppet datasentre for 68 milliarder dollar i ett kvartal

Lokal motstand blokkerte eller utsatte 45 amerikanske datasenterprosjekter til en verdi av 68 milliarder dollar mellom april og juni, viser tall fra forskningsgruppen Data Center Watch som Bloomberg omtalte mandag. Tretti delstatsforsamlinger har innført regler om hvor anleggene kan ligge og hvor mye strøm og vann de får bruke. Motstanden er ikke lenger en lokal kuriositet. Den er blitt en linje i prosjektregnskapet.

Hva tallene faktisk måler

Data Center Watch teller prosjekter som er stanset eller forsinket etter organisert lokal motstand, og gruppen anslår at det finnes 843 slike grupper fordelt på alle amerikanske delstater unntatt Hawaii. Gruppen presiserer selv at en forsinkelse sjelden har én årsak: nettkapasitet, konsesjonsbehandling, tilgang på kraft og markedsforhold virker samtidig, og å tilskrive alt til aktivisme blir for enkelt. Det er en ryddig innrømmelse fra en organisasjon hvis eget prosjekt er å kartlegge nettopp aktivismen. I første kvartal ble 75 prosjekter for rundt 130 milliarder dollar forstyrret, slik at halvårstallet nærmer seg 200 milliarder. Tallene er anslag, og databasen oppdateres løpende.

Kapitalen vokser raskere enn motstanden

Til sammenligning har de store skyselskapene brukt over 1000 milliarder dollar på datasenterinfrastruktur siden 2023, og ytterligere 745 milliarder er ventet i 2026 alene. Målt mot det er 68 milliarder i ett kvartal ingen bremsekloss, det er friksjon. Men friksjonen treffer ujevnt, og den treffer der det koster mest: nye tomter, ny nettilknytning og ferske konsesjoner, altså presis de tre tingene som avgjør hvor raskt kapasiteten kan vokse. Regnekraften kjøpes nå i pakker på titalls milliarder dollar, men den må fysisk stå et sted. President Trump har omtalt lokalsamfunn som avviser datasentre som steder som «vil ende opp bakstreverske og fattige». Utbyggere har på sin side begynt å gå til søksmål mot kommuner som innfører forbud og midlertidige stans.

BILDENOTAT TIL HECTOR: Motiv er kraftlinjer eller en trafostasjon i åpent landskap, helst nordisk vinter. Lovlig kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Power_transmission_lines_in_Norway (sjekk lisensfelt per fil, bruk kun PD, CC BY eller CC BY-SA) eller https://unsplash.com/s/photos/electricity-pylon-winter.

Virginia svarte med å sende nettregningen til utbyggeren

Delstaten med flest datasentre i verden har allerede prøvd svaret andre nå diskuterer. Tilsynsmyndigheten der godkjente en egen tariffklasse for kunder over 25 megawatt, der disse må betale minst 85 prosent av avtalt nett- og distribusjonskapasitet og 60 prosent av produksjonskapasiteten, uavhengig av hvor mye de faktisk bruker. Poenget er å hindre at vanlige strømkunder sitter igjen med regningen for utbygging som ble gjort for én aktør. Samme tilsyn godkjente likevel en økning som legger rundt 16 dollar i måneden på en typisk husholdningsregning for 2026. Mekanismen demper altså fordelingen av kostnaden, den fjerner den ikke.

I Norge er flaskehalsen kraften, ikke tomta

Den norske konflikten har samme temperatur, men et annet innhold. Statnett og NVE har til sammen 116 søknader om datasentre til behandling, og i april varslet Statnett stans i nye kraftutlysninger i Nord-Norge av hensyn til forsyningssikkerheten i området. En måling NRK omtalte i august viste at 44 prosent av befolkningen er imot nye datasentre, mens under en tredjedel vil ha flere. Analyseselskapet Thema Consulting anslår at datasentrenes strømforbruk i Norge kan vokse fra 3,1 terawattimer i dag til 11 i 2030 og 25 i 2050, omtrent det dobbelte av NVEs eget langtidsanslag. Kommunedirektør Børge Toft har omtalt bransjen som vill vest, og flere småkommuner forhandler alene mot internasjonale utbyggere.

Nscale, der Akers eierandel gjør prosjektet delvis norsk, har bygget ut anlegget i Narvik til 100 megawatt og hentet 3,5 milliarder dollar før en planlagt børsnotering. Selskapet har samtidig varslet at videre utbygging kan droppes uten tilgang på mer kraft, og nevnt Portugal som alternativ. Det er den norske varianten av den amerikanske historien, med én forskjell: i USA stoppes prosjektet av naboene, i Norge av at kraften ikke finnes der anlegget skal stå. Nscale har pekt på sitt alternativ. Ingen har pekt på noe alternativ for Narvik.