Vestager og Aghion vil tredoble Europas andel av regnekraften
En gruppe med nobelprisvinnere, tidligere EU-topper og KI-forskere vil ha 15 prosent av verdens datasenterkapasitet til Europa innen 2030. Norge er ikke blant adressatene.
Av H. S. Pettersen · 2 min lesing
Begreper i denne artikkelen
Europa driver rundt fem prosent av verdens KI-datasenterkapasitet. Mandag la en gruppe med nobelprisvinneren Philippe Aghion, tidligere EU-kommissær Margrethe Vestager og KI-forskeren Yoshua Bengio fram et tall for hvor den andelen bør ligge i 2030: femten prosent.
Dokumentet heter A Transformative AI Strategy for Europe og er satt sammen av Monika Schnitzer, som leder det tyske økonomiske ekspertrådet, og tankesmien KIRA Center i München. Det er ikke et EU-dokument. Det er et innspill til Kommisjonen og medlemslandene, uten kostnadsberegning og uten et lovforslag å henge seg på.
Fem hastetiltak, og ett av dem gjelder brikkene
- En allianse av medlemsland som sikrer forsyningskjeden for brikker og utstyr
- KI-kompetanse og KI-verktøy inn i europeiske institusjoner, slik at de følger med på det de regulerer
- 15 prosent av verdens datasenterkapasitet innen 2030, med krav om lokal gevinst der de bygges
- Beredskap mot cyberangrep, biologiske trusler og tap av kontroll over KI-systemer
- Europeisk lederskap på maskinvare der det kan bevises hvordan den faktisk er brukt
Det siste punktet er det minst kjente og kanskje det viktigste. Gruppen mener Europa bør bli ledende på brikker der bruken kan etterprøves teknisk, fordi det er en forutsetning både for å få lov til å huse andres toppmodeller og for å kontrollere at internasjonale avtaler om å bremse faktisk blir holdt. Regnekraftmålet kommer med sin egen betingelse: selskapene som bygger på europeisk jord, må vise lokalsamfunnene en gevinst.
Norge har kraften, men står utenfor teksten
Betingelsen om lokal gevinst er velkjent fra norsk debatt, der datasentrene allerede fyller halve strømkøen. Men strategien er skrevet til medlemsland og til Kommisjonen, og Norge er ingen av delene. Det er det samme mønsteret som da gigafabrikkene ble plassert innenfor EU, og da Norge endte med å kjøpe tre prosent av en finsk maskin i stedet for å bygge sin egen.
Svakheten gruppen selv peker på
Strategien behandler tilgang til utenlandske toppmodeller som hovedoppgaven, og et europeisk laboratorium på samme nivå som for dyrt å forsøke. Det er en innrømmelse mer enn en anbefaling. Kommisjonens eget program for sju KI-gigafabrikker, verdt rundt 30 milliarder euro, har alt møtt forsinkelser. Kommisjonens neste arbeidsprogram legges fram i løpet av få måneder.
